Personvern
In EnglishIn English
Reinefjord
Reinefjorden

Bygningene i fiskeværet

Væreiergården / våningshus
Her bodde væreieren med sin familie, som til tider kunne være stor. Det var også nok av gjesterom for besøk fra familie, likesinnede og forretningsforbindelser. Ingen andre som jobbet under væreieren fikk tilgang utenom at de var invitert i middager eller festligheter. Noen væreiere var nøye med å markere avstand til allmuen og beskytte sin klasse, mens mange fiskekjøpere følte seg som en del av folket og skilte ikke mellom høy og lav.

Bårstua var stedet hvor tjenestefolket bodde. Dette kunne være husholderske, kjøkkenpiker, kokke, tjenestejenter, budeie, gårdsdreng etc. Hvis det var krambu på bruket kunne også ekspeditør og skriver bo her.

Krambua var sentral i fiskeværet. Var det en væreier, var det bare en krambu, men det kunne være flere butikker hvis det var flere fiskekjøpere i samme fiskevær. Det lille fiskeværet Arnøy i Gildeskål med knappe hundre innbyggere hadde fire fiskekjøpere og fire butikker fram til 1990 tallet. I krambua fikk du kjøpe alt som fiskeren, husmoren og gårdbrukeren trengte. Krambua var også et sted der folk møttes og spurte nytt. Fiskekjøperen hadde som regel kontoret her, og det kunne være både post og telegraf.

Fjøsen til fiskekjøperen/væreieren var like selvfølgelig som for husmannen og fiskerbonden. Jorda var viktig å høste, det resulterte i kjøtt, melk ull og huder. Til eget bruk og for salg. I de store fjøsene var det som regel et melkeutsalg som også fungerte som kontor for budeia.

Stallen var like viktig som fjøset, også her var hesten dyret som mannen tok seg av, enten gårdsdrengen eller fiskerbonden. På de største brukene trengtes både en og to hester til transport både i fiskesesongen og i jordbruket.

Stabbur fantes på de største gårdene, det var som regel hos væreierne. Her ble overskuddet fra gårdsdriften oppbevart for bruk eller for salg.