Personvern
In EnglishIn English
Reinefjord
Reinefjorden

Om bryggene og fisket

Bryggene og kaiene var arbeidsplasser hvor det vanlige fiske-tilvirkningen foregikki et fiskevær.
Arbeidet var svært sesongbasert:

Lofotfisket (vinterfisket, februar-april) hvor hovedaktiviteten var mottak og umiddelbar ivaretaking av fangst. Dette resulterte i henging, salting av fisken samt ivaretaking av rong, lever og guano (fiskehoder og rygger).

Høsttorskefisket som i stor grad foregikk på yttersiden av Lofoten, var av mindre betydning og hadde mindre mengder fisk.

Kaiene
Her ble fisken tatt i land, sløyd og sortert til henging eller salting. Rogn ble sukkersaltet i tønner, og lever ble midlertidig lagret i tønner før transport til damperiet. Fiskehoder og rygger (etter flekking til klippfisk) ble buntet sammen, og transportert bort for tørking på hjell. I seilbåt-tiden var det lite med kaier og mye av dette arbeidet foregikk i fjæra.

Damperiet
Ikke alle væreiere hadde damperi. De som var uten solgte levra videre til nærmeste damperi. Transporten foregikk i karakteristiske joller (Lofotjolle) som var dype, breie og sterkbygde robåter med tverrhekk og buet stavn. I damperiet ble levra steamet/kokt med vanndamp slik at en kunne skille ut oljen (tran) med reststoffet «grakse» (tørrstoff). Tranen ble lagret i store fat/tønner for videre transport. Damperiet var hovedsakelig i bruk under vinterfisket. Resten av året var det ingen drift.

Klippfiskbrygga
Den største fisken gikk til salting (klippfisk). Også den fisken som ble tatt så sent på våren og sommeren at det var fare for at flua la egg og ødela fisken, gikk også til salting. I klippfiskbrygga ble torsk, storsei og lange flekket (delt langsetter slik at den hang sammen langs ryggen), og ryggbeinet tatt ut. Fisken ble deretter lagt i «la» og saltet.
Salteprosessen tok flere uker til den hadde tatt opp nok salt (modning). Dette var avhengig av fiskens størrelse. Fisken ble regelmessig lagt om i nye la, gammelsalt ble fjernet og ny salt tilsatt.
I klippfiskbrygga var det rom for lagring av store mengder grovsalt og rom for salting og lagring av fisken.
Når fisken var moden utpå sommeren, ble den enten solgt til oppkjøpsfartøy eller soltørket på svabergene (klippene) for direkte eksport.

Tørrfiskbrygga
Det som skulle bli tørrfisk ble transportert og hengt opp på hjeller. Hjeller er trekonstruksjoner for å henge opp fisk til tørking. Fisk av samme størrelse ble bundet sammen to og to (sperret), og hengt opp over en råved-stang slik at de to fiskene ikke berørte hverandre.
Når fisken var ferdig tørket ble den tatt inn og lagret i tørrfiskbrygga. Her ble den videre vraket (sortert) av «vrakere» (fagfolk som representerte kjøper) og klassifisert i over 20 kategorier avhengig av kvalitet og marked. Deretter ble den fraktet til Bergen eller solgt direkte til Italia.