Personvern
In EnglishIn English
Reinefjord
Reinefjorden

Væreierne / fiskekjøperne

Fra gammelt av var all handel regulert av borgerskapet i de store byene. Kun borgere av Trondheim hadde rett til kjøp og salg nord for Trondheim. Etter hvert forvitret disse eksklusive rettighetene og andre fikk rettigheter til kjøp og salg, av alt fra brennevin til fisk og dagligvarer.

De store fiskekjøperne og væreierne hadde en svært allsidig driftsoppgave, fiskekjøp, med tilvirkning og salg/eksport, landhandel med alt hva som trengtes i et samfunn langt fra de store handelsstedene, og gårdsbruk, husmannsplasser, strandsitterparter etc. Utleie av rorbuer til lokale fiskere og til fremmede, samt utleie av bruk og båter (i seilbåt tiden) til langveis farende fiskere.

For å få være husmann, strandsitter, leie rorbu, bruk og båt, samt handle på krita krevde væreieren/fiskekjøperen at disse fiskerne leverte all fangst til ham. Rorbuer var det viktigste kriterium for å sikre seg leveranse av fisk fra tilreisende fiskere. Væreieren forbød alt kjøp og salg på sin eiendom som var i konkurranse med egen drift.

I den tiden nordlandsbåtene var det dominerende fiskefartøy, krevdes det bare en strandlinje hvor båtene kunne dras/settes på land for å kunne organisere fiskekjøp. Derfor kunne selveiende fiskerbønder med strandlinje og kapital etablere seg som fiskekjøpere. Med de stadig større motorbåtene krevdes kaier med kraner etc for å kunne levere fisk. Og med større båter og fabrikkdrift av fiskebruket krevde det mere kapital og profesjonell drift for å kunne overleve i kjøpermarkedet. Fiskerbonden forsvant som fiskekjøpere i etterkrigstiden.


Jektefart

Gårdene langs kysten hadde plikt til å holde fraktefartøy (jekter) for transport av tørrfisk til Bergen. Beboerne i området hadde plikt til å delta som mannskap, og å være med på sjøsetting og landsetting av disse fartøyene som ble kalt Nordlandsjekter. Tilsvarende fartøy fantes også sør for Trondheim og nedover Vestlandet. Disse var som regel mindre enn Nordlandsjektene, og i bruk til en mere allsidig fraktefart, enn det den rent sesongbaserte farten til Nordlandsjektene.