Slutten av August – Det første nordlyset kommer på himmelen September – Mars – Hovedseong for nordlys i Lofoten Midten av April – Siste sjangs for å se nordlyset før det blir lysere tider
Det er ingen mulighet til å skru på nordlyset. For å se nordlyset kreves det noen elementer: at det er mørkt ute, at det ikke er skyer på himmelen, ekstrem nordlig breddegrade og solaktivitet. Vinteren i Lofoten har allerede noen av elementene for at du kan se nordlys: Mørke og over den nordlige breddegraden.
Med med lav intensitet vil en svak, nesten skyaktig glød dukke opp på nattehimmelen. Knapt merkbar for øyet, hvis du trekker ut kameraet og eksponerer på flere minutter, vil du se at lyset er grønt. Når nordlyset er sterkt, vil nordlyset danse og være synlige for det blotte øye. På disse nettene vet du virkelig at du ser nordlyset mens de beveger seg raskt over himmelen.
De lyse dansfargene i nordlyset er kollisjoner mellom elektrisk endrede partikler fra solen som kommer inn i jordens atmosfære. De er bare synlige over de magnetiske polene på den nordlige og sørlige halvkule, her oppe i nord kalles de 'Aurora borealis'. Lysene kan vises i mange farger, selv om lysegrønn/ gul og rosa er den vanligste. Nyanser av rødt, gult, blått og fiolett kan også ses fra tid til annen i dansene av Aurora. Lysene kan vises i mange former. Alt fra flekker eller lysskyer til streamers, buer, krusninger, gardiner eller skytestråler som lyser opp himmelen.
Hva forårsaker nordlyset?
Nordlyset er et resultat av kollisjoner mellom gassformige partikler i jordens atmosfære og ladede partikler som frigjøres fra solens atmosfære. Variasjonene i farger skyldes typen gasspartikler som kolliderer. Den vanligste aurorale fargen, en blekgulgrønn, produseres av oksygenmolekyler som ligger omtrent 96 km over jorden. De sjeldne helt røde auroraene produseres av oksygen i høyden i høyder på opptil 322 km. Nitrogen produserer blå eller lilla-rød aurora.
Temperaturen over overflaten av solen er millioner av grader Celsius. Ved denne temperaturen er kollisjoner mellom gassmolekyler hyppige og eksplosive. Frie elektroner og protoner kastes fra solens atmosfære ved at solen roterer og rømmer gjennom hull i magnetfeltet. Blåst mot jorden av solvinden blir de ladede partiklene i stor grad avbøyd av jordens magnetfelt. Jordens magnetfelt er imidlertid svakere ved begge polene, og derfor kommer noen partikler inn i jordens atmosfære og kolliderer med gasspartikler. Disse kollisjonene avgir lys som vi oppfatter som dansende lys i nord.
