Betegnelsen rorbuer kommer av begrepet å «ro fiske». Begrepet stammet fra tiden før motorbåtene, da det var seil og årer som skaffet framdrift for båtene. Skulle man fiske måtte man «ro utpå». Begrepet er i bruk den dag i dag. En som er med på lofotfiske «ror fiske».
Rorbua er der fiskerne bor i lofotsesongen mens fisket pågår. I Reinefjorden hadde fiskerne tilgang til rorbuer ved fiskeværene, slik at en hadde kort vei ut på havet og til kaiområdet der fisken ble levert. I tillegg var det en trygg havn for båtene. Tilreisende fiskere fra Helgeland, Trøndelag og Troms hadde også tilgang til disse rorbuene som væreieren stilte til disposisjon, på betingelse av å levere fangst og handle på væreierens butikker.
Rorbuene besto av to deler; boligdel og «burommet». Boligdelen var av tømmer og hadde to vinduer, en vedovn, to spisebord og fire dobbeltkøyer. Resten av inventaret måtte fiskerne ha med selv. Det var i hovedsak ei romslig lofotkiste som innholdt tørrmat og klær for hele sesongen. Burommet var lagerplass for fiskebruk, redskaper, samt agn hvis det ble fisket med line. I tillegg var det arbeidsplass for lineegning, garnbøting etc. Toalett og avfallshåndtering var et hull i gulvet. Tømmerkasser var byggesett som lett kunne demonteres og flyttes, for å bygges opp andre plasser, som rorbuer eller del av andre bygninger, brygger og bolighus. Mange tømmerkasser i Lofoten har hatt et omflakkende liv. Fiskere som flyttet fra fastlandet til Lofoten hadde gjerne med seg en tømmerkasse i fembøringen, slik at de fort kunne sette opp en bolig (for eksempel et nordlandshus).
Fra rorbuenes opprinnelse bodde det som regel to «båtlag» i hver rorbu. Båtlag er mannskapet på fiskerbåten, og bestod fra gammel tid av høvedsmann/skipper, bestmann og to eller flere roere alt etter båtens størrelse og seiltype. Rorbua var da «delt» på langs slik at hvert båtlag hadde en langvegg og to halve kortvegger. Midt på røstveggen var det en ovn til felles bruk. Middagene kunne kokes separat for hvert båtlag, eller felles i en stor gryte. På hver langvegg var det et vindu hvor det var plassert et spisebord med fire stoler. Dette var senteret for hvert båtlag hvor måltidene ble spist og hvor den enkelte kunne føre regnskap over fiske, og skrive brev til dem hjemme. Etter at motoren fikk plass i fiskerbåtene (1900) og fiskerbåtene ble stadig større, og i særlig grad etter andre verdenskrig ble det plass til bare et båtlag i hver bu. Det var bare fire til seks dobbeltkøyer i bua, derfor måtte det ligge to eller tre i hver køye. Hvis et båtlag hadde med ekstra mannskap måtte de sove på gulvet der det var trekkfullt og kaldt.
